Hva gir du oppmerksomhet til?

Og hva gir jeg sjøl oppmerksomhet til? Det er et spørsmål jeg reflekterer over fra tid til annen. Hva bruker jeg energien min på? I noen sammenhenger er svaret ting jeg ikke får gjort noe med, eller ting som ikke er blant det jeg vil beskrive som energigivende. Så da tar jeg steget videre til spørsmålet ”Hva annet kan jeg gi oppmerksomhet til?”. Svarene på akkurat det spørsmålet er veldig interessante. Det er her gullet ligger, om du trenger å endre fokus. Jeg vil anbefale deg å teste det ut 🙂

Nylig kom jeg over denne artikkelen, der landslagstrener for fotballherrene, Per Mathias Høgmo, gir råd til den suspenderte langrennsløperen Therese Johaug. En interessant artikkel, enten du er interessert i herrefotball, sport generelt, Johaugsaken, eller ingen av delene. Sportsinteressen er ikke mitt poeng med å dele akkurat denne linken til Aftenposten. Det som fanget min interesse er det Høgmo sier; – Jeg er veldig selektiv på hva jeg bruker energi på. Dette er en del av svaret hans, når han blir utfordret på hvordan han står best i stormen. Og han har stått litt i stormen den senere tida, Høgmo. Jeg tenker at han vet ett og annet om nettopp det.

Når Høgmo sier det han gjør i denne artikkelen, så skjønner en også hvorfor han nærmest konsekvent unnlater å kommentere hva som har gått galt, eller i alle fall kommenterer han det såpass lite at det er egnet til å irritere vettet av både mediene og kommentatorer i sosiale medier. Han er altså bevisst på hva han bruker energi på, og gir oppmerksomhet til. Jeg tror det er en klok tilnærming. Ved å fokusere på hva som har gått bra, og hva som kan
bilde_0108gjøres enda bedre ved en senere anledning, kan du selv styre oppmerksomheten din i retning av utvikling og positiv endring.

Det andre rådet Høgmo gir til Johaug, er å holde fokus på det man kan gjøre noe med. Så enkelt, og så vanskelig. Hvor ofte har du ikke irritert deg over saker og ting som du overhode ikke har mulighet til å gjøre noe med? Selv har jeg gått i den fella mange ganger, og det er også derfor jeg forsøker å være bevisst på hva jeg gir energi til. Det er så uendelig mye å holde på med, og å bruke tiden til, at jeg ikke egentlig vil bruke tiden min til å irritere meg over det jeg ikke kan påvirke. Og noen ganger sier jeg ganske enkelt høyt til meg sjøl; Det er ikke mitt ansvar.  Med mindre det faktisk er mitt ansvar da. Men i de siste tilfellene har jeg svært ofte også mulighet til å gjøre en endring.

Og om alt annet går feil, så kan en alltids lytte til Høgmos forløsende ord i artikkelen: Verden går alltid videre.

Gjør noe med det!

IMG_7108 Vårsemesteret hadde for min del det jeg vil karakterisere som en mangslungen avslutning. Jeg er så heldig å ha en jobb der jeg får delta på mange ulike aktiviteter, treffe spennende mennesker med ulike historier og ikke minst får være med på å påvirke samfunnsutviklingen. Alt dette er jeg svært takknemlig for. Jobbens natur, kombinert med min egen, gjør at jeg av og til ønsker meg flere timer i døgnet. Selv om jeg er fullstendig klar over at døgnet har akkurat passelig antall timer, dersom jeg bruker dem rett. Jada. I innspurten mot sommeren havnet jeg rett og slett litt bakpå, ble defensiv på egne vegne, og lot det påvirke både humør og livskvalitet i altfor stor grad. Jeg lengtet etter ferien, og stakk rett til fjells så fort jeg fikk anledning. Gjennom sommeren har jeg boltret meg i late dager, men likevel stått opp tidlig og holdt meg i noenlunde form. Lest haugevis med gode bøker, kosa meg med mat og drikke og sett både inn- og utland. Alltid i selskap av gode mennesker som jeg liker å omgi meg med. Kanonsommer!

Så plutselig, er ferien over. Og hverdagene, de dagene det er aller flest av, står og banker på døra. Samtidig som jeg takker hverdagene for at de har ventet så trofast på meg gjennom sommeren, blir jeg raskt klar over at de utfordringene som åpenbarte seg i det våren ble til sommer, fortsatt henger med. De ble skjøvet til side sammen med sakspapirer og kalenderavtaler, da juni ble til juli. Siden da har de ligget i dvale. Og det som ligger i dvale våkner gjerne opp igjen. Dette var jeg jo klar over allerede før sommerferien satte inn, men jeg gjorde ingenting med det. Jeg valgte å skyve utfordringene til side, og la dem ruge litt for seg selv gjennom sommeren. Hadde jeg derimot handlet før jeg tok noen absolutt velfortjente ferieuker, så kunne jeg startet med en annen og ny frisk nå. Med stor sannsynlighet kunne jeg hatt en enda litt bedre ferie, uten dette spøkelset i bakhodet. Utfordringene blir nemlig ikke mindre av å ligge og ruge, snarere tvert imot. Det var jeg jo forresten også klar over, før ferien begynte.

powerpose_orgNå starter jeg høstsemesteret med en bevissthet om at jeg vil gjøre noe med det. Ta det onde ved roten. Kjøre spettet hardt innunder, som den fabelaktige coachen min sier, inspirert av Kolbein Falkeids private huskeregel. Det er bare jeg som kan velge hvordan dagene mine skal være, og det er bare du som kan velge dine. Noen ganger er det kun små justeringer som skal til, mens andre ganger kreves det litt større innsats. En ting er i alle fall sikkert; dersom du på et eller annet område gjør noe som ikke fungerer, gjør heller noe annet. Det skal i alle fall jeg.